Forfatter: Anita Kongsdal

Luke har fått VK billett - 1AK

Luke har fått VK billett – 1AK

Posted on by Anita Kongsdal

15/3/2018
«Luke vil mye i meget tungt føre og dekker angitt terreng med stor vilje. Blir noe borte på slutten av slippet. Senere jakter han umerket i medvind i særdeles tung bjerkeli. Jakter i tungt vinterføre slag på motvind og finnes i stand. Har 2 fuglearbeid med presis og villig reis og 1 fuglearbeid uten reis, men også det presist. … Det skytes under alle 3 og hunden er rolig. Tildeles idag en velfortjent 1 AK» Kritikken viser tallene 5-5-6-4-5-4 . 

Kommentar fra Arne: «Man skal være i god fysisk form for å gå ilag med Luke i fjellet! Viljen og tælen er der om det er aldri så tungt føre. Nesten så man noen ganger
kan bli direkte småforbannet på dyret. Men når han da har oppvisning med to fuglearbeider med reis og ett uten reis og får 1 AK, så er det liksom greit! «

Needless to say; så utrolig stolt av Luke som jobber hardt på tungt føre og vanskelig terreng. Takk til hyggelige dommere og flott arrangement i regi av Telemark fuglehundklubb på Skinnarbu og Rjukan I. VK billetten er sikra ut 2020.

 

Parring Vigdættas Vigda og Jøldalens Luke Skywalker

Posted on by Anita Kongsdal

Nytt år, nye spennende planlagte kull. 2. januar fikk vi trivelig besøk av Per Arne Watle og Vigda.

  • Første forsøk varte i 20 minutter. Bjeffer og vil ikke være sammen. Tegnene kan ikke bli klarere. Det er ikke tia ennå. Per Arne tar med seg Vigda hjem og vi avtaler å prøve igjen litt senere i uken

  • Torsdag 5/1 nytt forsøk, ca like lenge. De er roligere, ikke bjeffing og de er tydelig mer int. Noen forsøk, Vigda stiller seg opp, men er ikke klaff denne dagen heller. Vi beholder Vigda hos oss. Ei utrolig trivelig og vakker jente. Dette er gøy!

  • Fredag 6/1  slipper jeg de ut i hundegården sammen på morningen ca 0840. Etter noen forsøk, mye slikking og dansing. Rett før ni var det full klaff. Luke har nå blitt en erfaren herremann og står helt stille; som om ha vet hva han må gjøre. Alt er stille og fredelig. De henger sammen ca 10 minutter.

  • 7/1 ut igjen på morningen. Vigda har friske blodspor. Luke slikker, de danser, Vigda legger halen til side og stiller seg opp. Luke virker noe skvetten etter et par misslykkede forsøk. Avventende. Prøver igjen, uten å være helt nær. Prøver igjen langt unna og Luke er tydelig mer forsiktig. Interessant å studere samspillet.  Har de nok ute litt vel lenge denne gangen. Noterer.

  • Ut igjen 11.15 og 1350 – to korte turer

  • Venter til kvelden og ute i skogholtet sitter de fast nok en gang. 
Parring Jøldalens Dixie Lily og Jøldalens Luke Skywalker

Parring Jøldalens Dixie Lily og Jøldalens Luke Skywalker

Posted on by Anita Kongsdal

Luke den rundbrenneren. I slutten av mars har det vært en planlagt parring mellom Dixie Lily og Luke. Hun kom til oss allerede 21. mars og vi har vært så heldig å få ha henne hos oss helt frem til 31/3. Ingenting skulle overlates til tilfeldighetene her nei;)  Denne gangen har jeg for «forskningens» skyld notert meg nøye hvordan dagene skredet frem:

21/3
Ivrig, stilte seg opp, han snuser og slikker, for på men ikke nær nok.

Torsdag og fredag ville Luke bort, men ikke int. nok. Viser tydelig at han overser henne. Hun veldig ivrig og ville ha han ned av taket på hundehuset.

Lørdag 26/3 – blodprøve hos vet. Forventet stådager 3-6 dager.

Pause lør- søndag. Luke tok en tur på fjellet.

Mandag 28/3 Forsøk på formiddagen uten hell- tross mer jokkimg, mer interresse.
Ventet så til ca kl 19.30.
Gikk ikke lang tid med samme som på formiddagen så satt de fast- 18 min

 Tirsdag 29/3 ettermiddag – rett på, fast 22 m. Konklusjon: Bullseye;)

Jøldalens Luke Skywalker

Jøldalens Luke Skywalker

Posted on by Anita Kongsdal

Kennelfar flira godt når du fikk navnet ditt. Det var nok ikke en luftig, elegant skyvandrer de hadde sett i valpekassa. Du er nok mer en klomsete, brautete bulldozer av en fuglehund. Du brøyter deg frem, med de lange ørene til alle kanter – flappetiflappflapp. Du gyver løs på terrenget og de rundt deg med en iver og intentsitet man må lete lenge etter. Du har stil og vilje av stål, men elegant; det er du IKKE;) Du gir deg aldri, selv om du er sliten gir du deg ikke på harde møkka. Du syr terrenget og kommer der jeg forventer at du skal komme, holder akkurat bra nok kontakt og finner fulg etter fugl etter fugl. Jeg elsker å se deg jakte. Du er så vakker, så god, så ærlig og beinhard i knollen når du er Jegeren Luke. Sånn ellers kan du faktisk være littebitt mørkeredd og du avskyr å gå i buret ditt i kjelleren. Du er sosial og fryktelig kosete men aldri sjalu. Du venter tålmodig på tur og sitter når du har fått beskjed selv om de andre to toskene gjør hyss. Du vet hva som forventes av deg og du svikter aldri du fine Luken min.

I'm the king of the world!

I’m the king of the world!

Posted on by Anita Kongsdal

Luke har fått seg bærte. Han har hatt seg. Med Royalures L Sáve. Det var en selsom opplevelse å bivåne fra sidelinja foråsidetsånn. Det var så vidt han slapp til men plutselig, på lørran så sattn den klattn. Veldig morsomt. Det var som en tango for to. Kurtisering med lek, hopp og sprett rundt i ring. Lukte litt, danse, lukte mer og så «wam bam thank you mam». Lærerikt og spennende. Sært, rart og veldig veldig pussig. Så får vi se da. Sáve ble til over helgen. Blir gøy å se om det har gått bra og når termin er. Kanskje har vi ei lita snuppe her i juni.

Luke skal ha seg

Posted on by Anita Kongsdal

I dag får Jøldalens Luke Skywalker besøk av snuppelure Royalures L Sáve og håper det vil si plingeling i påsan. Det er ei tispelure oppi gata som også har løpetid så Luke har varma opp med en infernalsk uling i hele natt. Riktig så festlig må jeg legge til. Ikke helt vakjen – men det blir trivelig med fuglehund- pysjamasparty. Krysser det som krysses kan for positive resultater.

Marley & Me

Marley & Me

Posted on by Anita Kongsdal

Så film i går. Alle sluser åpnet seg. Skikkelig buhuvæhæfilm 😉 Handler om en familie og hunden deres Golden Retriveren Marley. Nå synes kanskje alle hundeeiere at akkurat deres hund er helt spesiell og unik. Sånn føler ihvertfall jeg det. Alle de tre nålevende har helt unike og særegne personligheter som gjør at jeg elsker de uendelig høyt.

Lemmy minner meg om Marley. Han kalles ikke «KONG Lemmy» for ingenting. Han gjør igrunnen akkurat som han vil (til en viss grad selvsagt, vil jo ikke at han skal løpe rett i grillen på en golf vilvivel..så vi har jo sånn noenlunde kontroll…). Hjemme snakker han, kjefter litt når han synes jeg er treg med middagen, når han vil legge seg og når han er tørst eller vil ut. «Prostatan» har tross alt kommet litt med aldren og han mener at dette bør vi da i jøssenammen huske på. Lemmy jakter som en gud – stort, vidt og enormt – ikke alltid i spesielt god kontakt med fører, men nok til at det sprenger i brystet av stolthet. Han ses langt ute på de syv blåner som en maskin ute i det fjerne. Fasinerende og imponerende. Han byr ofte på fantastiske fugleharbeider. Men, har leita mange timer i fjellet etter Kong Lemmy. En gang var han borte 7 timer for meg. Jeg måtte gå ned av fjellet for å hente Darth, gå opp på fjellet og slippe brutter for å finne han igjen – legge igjen spor…og endelig der kom han. Kryssende forran oss i et av de sporene vi hadde lagt igjen. Han sank sammen som en klut når han så oss – fullstendig utmatta. Skulle likt å vært pasasjer i pelsen hans de timene. En gang var han borte over natta. Flere var med for lå lete, men ut i de sene nattetimer måtte de ta pause for natten, la ut en genser på parkeringsplassen og håpet på det beste. I grålysningen dagen etter lå han lettere henslengt på genseren i grøfta – nærmest uansfektet. Han har riktignok blitt litt mer glad i kontakt etter det. Besynderlig…

Lemmy er gullet mitt (av de firbente)- hvis det er mulig å kåre en gullvinner så er Lemmy det nydeligste som finnes. Så når denna kissbabylovefilmen dura på med den ene klisheen etter den andre av gjenkjennelige anekdoter og hverdagssituasjoner så rant det over for matmor. Hvor lenge har Lemmy igjen mon tro? 9,5 år er han nå. Måtte han lenge lenge leva få. Kjære Lemmyen min.

Bildet er tatt av Marthe Almaas fra engelsksetter.com ifm apportkonk under kenneltreff for Jøldalens i 2014