Marley & Me

Så film i går. Alle sluser åpnet seg. Skikkelig buhuvæhæfilm 😉 Handler om en familie og hunden deres Golden Retriveren Marley. Nå synes kanskje alle hundeeiere at akkurat deres hund er helt spesiell og unik. Sånn føler ihvertfall jeg det. Alle de tre nålevende har helt unike og særegne personligheter som gjør at jeg elsker de uendelig høyt.

Lemmy minner meg om Marley. Han kalles ikke «KONG Lemmy» for ingenting. Han gjør igrunnen akkurat som han vil (til en viss grad selvsagt, vil jo ikke at han skal løpe rett i grillen på en golf vilvivel..så vi har jo sånn noenlunde kontroll…). Hjemme snakker han, kjefter litt når han synes jeg er treg med middagen, når han vil legge seg og når han er tørst eller vil ut. «Prostatan» har tross alt kommet litt med aldren og han mener at dette bør vi da i jøssenammen huske på. Lemmy jakter som en gud – stort, vidt og enormt – ikke alltid i spesielt god kontakt med fører, men nok til at det sprenger i brystet av stolthet. Han ses langt ute på de syv blåner som en maskin ute i det fjerne. Fasinerende og imponerende. Han byr ofte på fantastiske fugleharbeider. Men, har leita mange timer i fjellet etter Kong Lemmy. En gang var han borte 7 timer for meg. Jeg måtte gå ned av fjellet for å hente Darth, gå opp på fjellet og slippe brutter for å finne han igjen – legge igjen spor…og endelig der kom han. Kryssende forran oss i et av de sporene vi hadde lagt igjen. Han sank sammen som en klut når han så oss – fullstendig utmatta. Skulle likt å vært pasasjer i pelsen hans de timene. En gang var han borte over natta. Flere var med for lå lete, men ut i de sene nattetimer måtte de ta pause for natten, la ut en genser på parkeringsplassen og håpet på det beste. I grålysningen dagen etter lå han lettere henslengt på genseren i grøfta – nærmest uansfektet. Han har riktignok blitt litt mer glad i kontakt etter det. Besynderlig…

Lemmy er gullet mitt (av de firbente)- hvis det er mulig å kåre en gullvinner så er Lemmy det nydeligste som finnes. Så når denna kissbabylovefilmen dura på med den ene klisheen etter den andre av gjenkjennelige anekdoter og hverdagssituasjoner så rant det over for matmor. Hvor lenge har Lemmy igjen mon tro? 9,5 år er han nå. Måtte han lenge lenge leva få. Kjære Lemmyen min.

Bildet er tatt av Marthe Almaas fra engelsksetter.com ifm apportkonk under kenneltreff for Jøldalens i 2014

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *