Yolo er på treningsleir. Det kunne ikke passet bedre ettersom fløytist og matmor tryna på isen i skogen og vrei ankelen i pussig vinkel. Brukne ben lar seg sjelden forene med off-pisst trening i fjellet med fuglehund, hverken til beins eller på ski… så hell i uhell at frøken strøken allerede var vel plassert hos dyktig fører.
Med benet høyt etter operasjon, tynnslitt tålmodighet (ikke ekstisterende er vel mer korrekt) og en over gjennomstnittet interesse for hva som foregår i fjellet smaker det godt med gode rapoorter fra leir. Ikke overraskende ser det ut til at Yolo blomstrer i snøen. Jeg kunne ikke vært mer letta og fornøyd!
«
Larrefjellets Yolo og valpen hennes Birk av Skåpleinun
Darthegutten 
Ikke så ofte jeg ikke finner ord.. og nå samler de seg i en klump i halsen. Men du fortjener heder og ære, så her er det bare å helle snørr og tårer tilbake…
) Brydde meg ikke så mye om ettergangen når dommern la til «den reisen der, den må du aldri plukke av han. Det er sjeldent å se en ES stå så presist og nært og likevel reise så djervt og rått». Jeg kan ha lagt til det med «rått», men vi var så stolte når vi tusla hjem den dagen.
)
)
