Kategori: KULL A – YOLO XTRA

På første forsøket var Scarlet O’Hara (AKA Yolo) litt sånn «Frankly my dear, I don’t give a damn!». Men Rhett Butler (AKA Xtra) lot seg ikke affisere av primadonnaens nykker og ga seg ikke. «Well, my dear, take heart. Some day, I will kiss you and you will like it. But not now, so I beg you not to be too impatient.” Og… i første upåaktede øyeblikk sa det «SCHMOCK!!»; første parring var et faktum. Deretter ble vi vitne til det jeg kun kan beskrive som sommerens vakreste eventyr og tidvids en romantiske komedie. I ren «Gone with the wind» stil feiet Rhett Miss o’Hara av labbene og bar henne inn i solnedgangen. I mellom slaga har de sovet, spist, lekt og kost seg. Dette har da resultert i full klaff og små virvelvinder på vei.

Beklager den innledningen. For sarte sjeler kan det bli sterk kost. Jeg kunne altså ikke dy meg. 😉

Larrefjellets Yolo og Berkjestølens Xtra venter valper i midten av August 2022. Begge er meget gode viltfinnere og premierte på jakt-og utstilling. Vi håper og tror at det kan bli trøkk, fart og harmoniske, avbalanserte individer.

Jeg har bivånet og hatt ansvaret for en del parringer og min erfaring fra tidligere er at det har vært preget av en noe stress, piping, pesing og mas fra hannhunden og dermed også stress for både tispa og folk. Naturlig nok. Hundene har blitt holdt fra hverandre mellom parringene og tispa har også vært den som har reist og ikke hannhunden. Denne gangen valgte jeg å gjøre det litt annerledes.

Regel nr 1 – Dersom alt fysisk og psykisk står bra til med tispa og hannbhunden så vet hundene best. Dyra har iboende instingter som forteller tispa når hun skal invitere og stille seg opp og hannhunden når tispa lukter klar. Tispa stiller seg ikke opp dersom hun ikke er klar og hannhunden er heller ikke spesielt interessert dersom tiden ikke er inne. De kan leke, danse, slikke og føle seg litt frem, men selve parringen skjer ikke før tispa er klar.

Under parringen med Yolo og Xtra har hannhunden vært hos meg. Hundene har fått lov å være sammen, bortsett fra på natten hvor de har sovet hver for seg. For øvrig har de fått leke, spise, sove og parret seg mer eller mindre slik de vil. Det ble på ingen måte parrings Bonanza slik en kanskje ville forestilt seg. Hunden blir utladet etter en parring og har da mest behov for å spise, hvile og ta det veldig med ro. Det har resultert i en harmoni og ro jeg aldri har opplevd i parrings sammenheng tidligere. Jeg er fullstendig klar på at hunder er dyr og er tispa klar hadde de parret om de så stod på perrongen på Oslo sentralbanestasjon. Men slik denne parringen ble tenker jeg at det ble så optimalt og nær det naturlige som jeg klarte å få det og hundene har vist vei.